Copy
FAKTA FRA MANIFEST ANALYSE
FORTSATT RÅD TIL FELLES VELFERD
Regjeringens Perspektivmelding tegner et lyst framtidsbilde for velferdsstaten. Den økonomiske veksten gir rom for både økt privat kjøpekraft og skattefinansiering av fellesskapsløsningene. 

18. FEBRUAR 2013

Regjeringens Perspektivmelding ble presentert 8. februar. Mange medieoppslag har hevdet at Norges fellesskaplige velferdsløsninger blir for dyre de neste 50 årene og/eller at alle ansatte må jobbe 100 timer mer i året for å finansiere felles velferd.  

Dette er en skjev framstilling av framskrivingene i Perspektivmeldingen. Tallene tilsier at vi fortsatt vil ha råd til felles velferd.

UBALANSERT FORBRUKSVEKST
Når det mest refererte regnestykket i Perspektivmeldingen («referanseforløpet») viser at velferdsstaten mangler hundretalls milliarder når vi kommer til 2060, er det blant annet fordi dette regnestykket er basert på at det meste av konsumveksten de neste 50 år skal gå til privat forbruk, ikke offentlig velferd. Følgende figur viser fordelingen av forbruksveksten mellom 2010 og 2060 i «referanseforløpet».[1]



Det «referanseforløpet» viser, er ikke at vi får dårlig råd. Regnestykket viser at vi få meget god råd, men også at hvis vi velger å ta ut to tredeler av (den antatte) forbruksveksten i privat konsum gjennom akkurat de tiårene der «eldrebølgen» stiller særlige krav til helse- og omsorgstjenester, vil det bli for knappe ressurser til offentlig velferd. 

BALANSERT UTVIKLING
Et alternativ til en styrt nedbygging av felles velferd er balansert fordeling. Hvis veksten fram til 2060 fordeles mer jevnt mellom privatforbruk og offentlig velferd, har vi ifølge Perspektivmeldingens framskrivinger råd til fellesskaplige velferdstjenester og til pensjonene de yrkesaktive har opparbeidet seg. 

Fordelingen mellom privat forbruk og offentlig velferd styres i stor grad med skattenivået. En balansert utvikling forutsetter at en litt større del av den økte kjøpekraften kommer fellesløsningene til gode. Perspektivmeldingen tilsier at Ola Nordmann kan få i pose og sekk: Ved å skatte litt høyere prosentsats enn i dag, kan vi ivareta fellesløsningene og samtidig få kraftig økt privat kjøpekraft.

HVA KOSTER DET?
Manifest Analyse har på grunnlag av «referanseforløpet» i Perspektivmeldingen beregnet et anslag på hvor mye det vil koste Ola Nordmann at vi finansierer utgiftene til «eldrebølgen» i fellesskap. Vi har tatt utgangspunkt i en årslønn på 424.000 kroner i 2010.[2]

• I 2010 tjente Ola Nordmann 316.000 kr etter skatt. 
• Med Balansert utvikling tjener han i 2060 550.000 kr etter skatt.
• Merk at prisene er på 2010-nivå i begge regnestykker.
• Veksten i privat kjøpekraft etter skatt er dermed på 74 prosent

I dette regnestykket har Ola Nordmann skattet nok til å finansiere offentlige velferdstjenester og pensjonene de yrkesaktive har opparbeidet rett til i 2060. I «referanseforløpet», der vi ikke møter eldrebølgen med en forsterket skatteinnsats, blir privat kjøpekraft mer enn doblet fra 2010-nivå: Ola får 698.000 kroner etter skatt (fortsatt med 2010-priser).

Følgende figur viser de to alternativene. 


Også i alternativet «Balansert utvikling» er økningen i privat kjøpekraft såpass kraftig at det er svært mye å gå på før Ola Nordmann står med samme kjøpekraft som i 2010. Dette handlingsrommet kan, hvis befolkningen ønsker, utnyttes til å styrke velferdstjenestene, for eksempel bemanning i barnehager og sykehjem.

ET POLITISK VEIVALG
Perspektivmeldingen tilsier at innstramming av felles velferd under «eldrebølgen» er en politisk mulighet, men ikke en økonomisk nødvendighet. Det politiske veivalget står først og fremst mellom fortsatt felles velferd eller økende privatisering.  

Underfinansiering av felles velferd vil ikke føre til reduserte helse- og omsorgsbehov, men føre til at de i økende grad må dekkes med kjøp av private tjenester. En slik kurs oppfattes tradisjonelt som høyrepolitikk. «Referanseforløpet» viser at etter 50 år med høyrepolitikk, har vi i 2060 ikke råd til velferdsstaten. 

[1] Offentlig konsum er i perioden 2011-2060 forventet å øke fra 28,3 til 31,3 prosent av fastlands-BNP, mens privat konsum er forventet å øke fra 54,2 til 60,4 prosent av fastlands-BNP. Kilde: Tabell 7.1 i Perspektivmeldingen, samt tall fra Finansdepartementet. 
[2] Beregningene tar utgangspunkt i en person som i 2010 befant seg i desil 5 blant gruppen med yrkestilknyttede som har en inntekt større enn 60 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn (se tabell 5.8 her). Lønna er antatt å øke i takt med veksten i fastlands-BNP per innbygger (1,6 prosent per år). Den økte skatten i alternativet balansert utvikling er beregnet ved å fordele inndekningsbehovet (= 6,1 prosent av fastlands-BNP) på alle sysselsatte i 2060. Mer om beregningene i rapporten Fortsatt råd til felles velferd? (2010). Kilde: Grunnlaget for inntektsoppgjøret 2012, tabell 5.8 og Perspektivmeldingen.

Manifest senter for samfunnsanalyse
Besøksadresse: Kristian Augusts gate 11
Postadresse: Postboks 0179, St.Olavs Plass, 0130 Oslo
post@manifestanalyse.no
telefon: 22 99 52 10