Copy
FAKTA FRA MANIFEST 
FLERE MIDLERTIDIGE ANSETTELSER
FLERE I JOBB?

At flere skal komme i jobb, er en begrunnelse høyresiden ofte bruker for å endre arbeidsmiljøloven. Men stemmer dette?
 25. september 2014

Arbeidsminister Robert Eriksson skriver i VG (22.09.14): «Det har så langt i debatten ikke kommet godt nok frem at alternativet til midlertidig ansettelse ikke er fast ansettelse. Alternativet er arbeidsledighet og utenforskap.»
 
Hva viser forskningen?
I Arbeidsdepartementets eget høringsnotat står det at «forskningen ikke har kunnet finne en effekt av økt adgang til midlertidig ansettelse/endret stillingsvern på sysselsettingsnivået generelt.»


Blant annet viser en studie gjengitt i OECD Employment Outlook 2013 basert på 9 europeiske land at økt bruk av midlertidige stillinger ikke fører til økt sysselsetting, men at midlertidige stillinger kommer på bekostning av de faste.

At enklere tilgang til midlertidige stillinger ikke bidrar til å få flere i jobb, er også et av funnene i doktorgraden til sosiolog Jørgen Svalund ved FAFO, som sammenligner arbeidsmarkedene i Norge, Sverige, Danmark og Finland i årene 2000-2007.


– I Norge, som har strenge regler for midlertidig ansettelser, hadde du langt større sjanse til å få en fast stilling dersom du var arbeidsledig enn dersom du var midlertidig ansatt i Sverige, forteller Svalund til arbeidslivet.no.
  • Andelen midlertidig ansatte er om lag 10 prosent i Norge og Danmark, mot rundt 16 prosent i Finland og Sverige.
  • I perioden 2000-2007 gikk hver fjerde svenske eller finne fra arbeidsløshet til midlertidig jobb, mot hver sjette nordmann eller danske.
  • Blant dem som i utgangspunktet hadde midlertidig jobb, var risikoen for arbeidsløshet lavest i Norge, og høyest i Sverige.
– En konsekvens er derimot at det dannes en kløft i arbeidsmarkedet, ifølge Svalund: Personer med fast jobb nøler med å bytte beite av frykt for å miste sine opparbeidede rettigheter, mens de med midlertidige stillinger må leve med en vedvarende usikkerhet.

Når Eriksson refererer til «annen forskning», er det trolig en rapport fra SSB (2012) han viser til. Den konkluderer med at det er høyere sannsynlighet for å få fast stilling for en person som i dag har en midlertidig stilling enn for en som er arbeidsledig.

Samtidig sier forfatterne av rapporten innledningsvis at siden «andelen av midlertidige stillinger er relativt lav i Norge sammenlignet med mange andre europeiske land er det selvsagt uklart om vi kan generalisere disse resultatene til en situasjon med mye høyere andel med midlertidige stillinger.»

 
Andelen midlertidige ansatte i Norge er 8,3 prosent, mens den er 11,8 prosent i OECD. I Norge er sysselsettingsnivået 75,5 prosent, mens andre OECD-lands gjennomsnitt er 65,3 prosent (15-64 år).


Ungdomsledigheten i Norge er også blant de laveste i OECD-området:


Kilde: Nasjonalbudsjettet 2014, figur 3.23.

Erikssons falske sannhetsvitner
I tillegg til ungdom, er funksjonshemmede en gruppe som Eriksson trekker fram i argumentasjonen for mer midlertidige stillinger. Mer midlertidighet er derimot ikke noe de selv ønsker. Liv Arum, leder i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon sa dette til NRK i juni i år:

– Det finnes ingen dokumentasjon, verken her eller i utlandet, på at dette får flere funksjonshemmede ut i arbeid. Midlertidighet skaper usikkerhet i et arbeidsforhold. Det vil gi færre faste stillinger, mindre fleksibilitet og større utrygghet, særlig for funksjonshemmede og kronisk syke.

Manifest senter for samfunnsanalyse
Adresse: Kolstadgata 1, 0652 Oslo

 
post@manifestanalyse.no
telefon: 22 99 52 10