18. SEPTEMBER 2012
 

KILDE: European Commission (2012)

Siden 1970 har de ansattes del av den økonomiske kaka i Vesten blitt mindre, mens en stadig større andel har gått til profitt for kapitaleierne (figur 1).

Tiårene fram mot utbruddet av finanskrisa i 2007 var preget av økende ulikhet. Lønningene holdt ikke følge med produktivitetsveksten. Likevel lanseres kutt i inntektene for vanlige ansatte som «krisemedisin» i mange land.

AMERIKANSKE ARBEIDERE
Den økende ulikheten er særlig tydelig i finanskrisas hjemland, USA. Der vokste produktiviteten med 72 prosent mellom 1979 og 2007, mens lønningene bare vokste med 3 prosent for en gjennomsnittlig arbeider (figur 2).

FORKLARING: Figuren viser utviklingen til gjennomsnittlig lønn + ytelser relativt til produktivitetsveksten for gruppen «production and non-supervisory workers», som utgjør drøyt to tredjedeler av amerikanske sysselsatte. Prosenttallene i figuren refererer til vekst etter 1979. Kilde: Economic Policy Institute.

I perioden etter andre verdenskrig og fram mot 70-tallet var utviklingen motsatt, med økende eller stabil lønnsandel. Dette ser vi i Figur 2 ved at inntektsutviklingen holder tritt med produktivitetsveksten. 

SVEKKET FAGBEVEGELSE
Den økende ulikheten henger sammen med svekket fagbevegelse. Figur 3 viser andelen fagorganiserte i privat sektor i USA sammen med inntektsandelen til de rikeste 10 prosent i landet. 

FORKLARING: Jo svakere fagbevegelsen står i privat sektor, jo større andel av verdiskapingen tilfaller samfunnets rikeste. Figuren viser et sammenfall i tid, ikke et årsaksforhold, men det er grunn til å tro at de to forholdene som illustreres ikke er helt uten sammenheng.  Kilde: The World Top Incomes Database og Hirsch (2007). 

Siden 1980 har andelen fagorganiserte gått ned i USA og de fleste land i Europa. I Storbritannia falt den fra 50 prosent i 1980 til 26 prosent i 2010. Innen OECD-området er nå færre enn hver femte ansatt fagorganisert.

KRISEMEDISIN?
Kuttpolitikken i europeiske land svekker inntektene til folk flest og høyreorienterte The Economist varsler «krig mot fagforeningene». Men lite tyder på at redusert lønnsandel og svekket fagbevegelse i tiårene før 2007 bidro til å hindre verdensøkonomisk krise. Lite tyder på at svekket kjøpekraft og svakere fagforeninger vil få fart på økonomien i kriserammede land. 

Last ned rapporten «Grådighetens pris» her.